I dag har jeg hatt en rolig dag hjemme for første gang på 5 uker.
Ingen sambo som durer med gressklipperen, voffsen som småboffer på naboene
og ingen lilleplutt som durer rundt på gulvet med toget sitt mens han synger. Hverdagen er
her igjen og de tre siste dagene har jeg og lillegutt hatt tilvenning i ny barnehage.
I dag var tiden kommet for den første lengre perioden der uten mamma og selv om
alenetiden hjemme var sårt etterlenget for en sliten mor så ble huset brått stille, nesten litt for stille.
Dette med tilvenning i barnehage og å gi litt slipp på babyen sin er like vondt hver gang.
Selv om han ikke gråt da jeg gikk og møtte meg igjen med et stort smil så er det en sår prosess for mammahjerte likevel. Men akkurat som i fjor går det seg nok til og jeg kommer nok til å
sette pris på stillheten i huset igjen. En liten kosestund i sofaen med te, et par skiver camembert på sprøtt knekkebrød og bilderedigering er tross alt balsam for sjelen. Selv om jeg satt litt på nåler og
ventet på krise-telefonen fra barnehagen som heldigvis aldri kom. Håper du har fine
dager selv uansett om hverdagen er tilbake eller ei.
-
We are almost back to the ordinary.
For the last couple of weeks i have been
so so tired and almost longing for this day to come.
But when the house finally got quiet, it actually
got a bit too quiet. Think i need some time
to get used to that again, still this moment
from today was a sweet one though!
Klem fra Therese
